Redaktørens merknad: Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 15/05/2024. Den ble oppdatert 22/07/2026  for å bli en mer detaljert veiledning om skader ved manuell håndtering. 

 

Arbeidsrelaterte skader er en bekymring over hele verden. Mange land har en intern organisasjon som overvåker arbeidstakernes helse og sikkerhet, som HSE i Storbritannia, og det finnes enkelte globale grupper, som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). 

Ulykker på arbeidsplassen skader de involverte ansatte og selskapet. Alvorlige skader fører til fravær fra arbeid, noe som gir mindre tilgjengelig arbeidskraft og kan føre til forsinkelser i driften. La oss se nærmere på noen statistikker.

Eurostats for Den europeiske union (2023) rapporterte om sannsynligheten for at en ikke-dødelig ulykke skjer på en persons arbeidsstasjon. 

• Produksjonsindustrien utgjorde 80,9 % (av alle ikke-dødelige ulykker på tvers av bransjer) 
• Transport- og lagringsbransjen utgjorde 38,3 % 

Når man ser på arbeidsmiljøer i EU, var den høyeste andelen ikke-dødelige ulykker som skjedde på industrianlegg 32 %. 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på: 

• Hvor skjer de fleste ulykkene på et lager? 
• Tre vanlige typer skader 
• Forståelse av skader ved manuell håndtering på arbeidsplassen 
• Tiltak for å forbedre sikkerheten og forebygge skader 

Hvor skjer de fleste ulykkene på et lager?

De fem viktigste områdene er lasteramper, gaffeltrucker, transportbånd, materiallagring samt manuell løfting og håndtering.

Referansestatistikk beskriver detaljene for ikke-dødelige arbeidsrelaterte skader og sykdommer som medførte fravær fra arbeid i transport- og lagringssektoren:

Sakskarakteristikk                                                                Antall tilfeller

Skadens eller sykdommens art

Forstuinger, strekk, tårer                                                         42,280
Sårhet, smerte                                                                        15,630
Blåmerker, knusningsskader                                                   10,370
Brudd                                                                                       7,790
Kutt, rifter                                                                                 3,900

En del av kroppen berørt
 
Rygg                                                                                        16,910
Skulder                                                                                     9,840
Kne                                                                                           9,370
Flere kroppsdeler                                                                     8,540
Hånd                                                                                         8,030

Hendelse eller eksponering som fører til skade eller sykdom
 
Truffet av gjenstand eller utstyr                                                 12,100
Overanstrengelse ved løfting eller senking                               11,950
Fall på samme nivå                                                                   10,940
Fall til et lavere nivå                                                                   6,750
Veibanehendelser med motoriserte kjøretøy                             6,430

U.S Bureau of Labor Statistics, Transportation and Warehousing, 2016 - 2020.

Denne statistikken avdekker de konkrete risikoene arbeidstakere i denne sektoren står overfor, med alarmerende 206,900 tilfeller av ikke-dødelige arbeidsrelaterte skader og sykdommer.

Tre vanlige typer skader

De tre vanligste hendelsene som fører til skader, er å bli truffet av en gjenstand eller utstyr, overbelastning ved løfting eller senking og fall på samme nivå. De tre vanligste konsekvensene for arbeidstakere er forstuinger, strekk, rifter, ømhet, smerte og blåmerker, kontusjoner, særlig i rygg, skuldre og knær.

Vanlige skader ved manuell håndtering omfatter:

• Muskel- og skjelettplager.
• Strekk og forstuinger, eller andre bløtvevsskader.
• Håndskader, som brukne fingre eller andre beinbrudd i hånden.
• Ryggskader, skader på ryggraden eller skiveprolaps.
• Skulderskader.
• Kutt og flenger.
• Ankel- og fotskader.

De kan imidlertid deles inn i tre hovedkategorier:

1. Truffet av gjenstand eller utstyr: Denne årsaken står for nesten en tredjedel av denne typen skader, og en betydelig andel av arbeidstakerne blir påkjørt av lastebiler. Forskning har funnet at hvert år skyldes én av fem dødsulykker på arbeidsplassen og over 12,000 skader gaffeltrucker og andre industrikjøretøy. Denne statistikken understreker viktigheten av regelmessig opplæring i bruk av gaffeltruck for ansatte. Ulykker skyldes imidlertid ikke bare gaffeltrucker. Feil stablede gjenstander kan velte, falle og treffe ansatte. Personalet bør være godt opplært i sikker lasting og lossing av paller, sikre stablehøyder og -vekter, samt viktigheten av å ikke klatre, lene seg mot eller gå på paller.
2. Overbelastning ved løfting eller senking: Manuell håndtering står for over en tredjedel av alle skader på arbeidsplassen, inkludert strekk, forstuinger, ryggskader, kutt, blåmerker og beinbrudd. Selv om det kan forekomme situasjoner der personalet må håndtere tunge materialer, bør slike oppgaver unngås så langt som mulig.
3. Fall på samme nivå: Fall på samme nivå er en vanlig årsak til arbeidsulykker som fører til skader, og omfatter vanligvis skli- og snubleulykker på gulvet der du arbeider. For å forebygge slike ulykker kreves tilstrekkelig opplæring og robuste prosesser for å sikre at personalet vet hvordan gjenstander som er lagret i høyden, sikres og flyttes på en trygg måte. Personlig verneutstyr (PVU), som vernehjelmer, er ofte nødvendig, i tillegg til varselskilt i områder med potensiell fare.

Vanlige årsaker kan også omfatte manglende opplæring, noe som kan føre til at en ansatt får ryggskade ved feil løfting av tung last, der ryggen brukes i stedet for beina.

Manglende tydelig informasjon om vekt og håndtering på pakker kan også forverre problemene. Et eksempel kan være at en ansatt forsøker å løfte en last, men raskt innser at den er for tung og slipper den på foten, noe som fører til brudd i mellomfotsbeina.

Forståelse av skader ved manuell håndtering på arbeidsplassen

Når du forstår potensielle skader og vanlige risikoer, er det også annen viktig informasjon å forstå.

Q3 Hvem har ansvaret? Arbeidslover og forskrifter 

Sikkerhet på arbeidsplassen er et felles ansvar som involverer alle – arbeidsgivere, ansatte, kunder og til og med besøkende. Hver enkelt som kommer inn på en arbeidsplass, spiller en rolle i å sikre sin egen og andres sikkerhet.

Fra et juridisk perspektiv varierer imidlertid ansvarsgraden. Hovedansvaret ligger hos arbeidsgiveren, mens ansatte også har en juridisk forpliktelse knyttet til helse og sikkerhet. Skader kan dessuten være svært kostbare og påføre bedrifter kostnader på milliarder hvert år.

Les mer om løfteforskrifter i Storbritannia og hvordan de håndheves.

Vurder vektgrenser 

Én måte å forebygge skader ved manuell håndtering på, er å fastsette vektgrenser. Hvis en last overstiger en bestemt vekt, trenger en arbeidstaker hjelp fra en annen person, eller bør bruke utstyr for å løfte den. 

Men hver person er forskjellig. Den enkeltes fysiske form kan påvirke hvor mye vedkommende trygt kan løfte uten å overbelaste seg. 

Kjenner du til de maksimale vektgrensene mennesker kan løfte på jobb? Utforsk vektgrenser og ergonomiske faktorer.

Vurder risiko

Arbeidsgivere er pålagt å gjennomføre en risikovurdering og evaluere alle risikoene de ansatte eksponeres for. Forebyggende og beskyttende tiltak må innføres, for eksempel ved å sikre at hver arbeidstaker har fått nødvendig informasjon og opplæring innen helse, miljø og sikkerhet. Noen ganger kan ytterligere tiltak iverksettes, for eksempel for å forhindre at farlige situasjoner oppstår og ved å tilby opplæring.

Selv om det ikke finnes EU-regler som beskriver nøyaktig hvordan risikovurderinger skal gjennomføres, kan nasjonale regler i enkelte land inneholde mer detaljerte krav til innholdet og formen på risikovurderinger. 

Her er noen tiltak du bør gjennomføre ved en risikovurdering:

1. Identifiser mulige farer
2. Vurder risikoene som oppstår fra farene (for eksempel ved å estimere sannsynligheten og alvorlighetsgraden av konsekvensene og avgjøre om risikoen kan aksepteres)
3. Planlegg tiltak for å eliminere eller redusere risikoer
4. Dokumenter risikovurderingen

Finn ut hvordan du gjennomfører en risikovurdering.

Tiltak for å forbedre sikkerheten og forebygge skader 

Selv om risikovurderinger gjennomføres, identifiserer de bare risikoen i stedet for å redusere den. Neste steg er å iverksette tiltak. 

Utform prosessene på nytt 

Det er viktig å utforme et system slik at mennesker ikke havner i situasjoner med høy risiko for skader. Mennesker bør ikke løfte gjenstander som er for tunge for dem, eller løfte gjenstander over lang tid uten pause. 

En ny utforming av oppsettet kan gjøre løftingen tryggere. Arbeidsområder kan flyttes slik at last transporteres over kortere avstander. Last kan også plasseres i midje- eller brysthøyde for å redusere behovet for å bøye seg eller løfte over skulderhøyde. 

Små endringer kan ha stor innvirkning på sikkerheten. Utforsk sikre løfteteknikker og hvordan du utformer en tryggere arbeidsplass. 

Legg til løftehjelpemidler 

Hvordan kan du forebygge skader? Én løsning er å fjerne manuell håndtering fra prosessen. 

Innfør halvautomatisering eller automatisering for materialhåndtering, slik at arbeidstakerne ikke fysisk løfter vekten av lasten. Riktig verktøy, som en vakuumløfter, kan forbedre sikkerheten, produktiviteten og evnen til å beholde ansatte. 

Forstå hvordan du forebygger arbeidsrelaterte skader. 

Konklusjon

Ved å forstå disse vanlige typene skader ved manuell håndtering og iverksette forebyggende tiltak, kan risikoen for arbeidsrelaterte skader reduseres betydelig. Dette sikrer et tryggere og mer produktivt miljø for arbeidsstyrken.

Ønsker du å minimere skader samtidig som du styrker virksomhetens resultater? Les gjerne veiledningen vår: "Den komplette veiledningen for å forbedre effektiviteten innen lagerlogistikk".